Legdominikaner

800 år under den hellige Dominikus' hvite banner

Pave Leo XIII, monsignor Fallize og Vår Frue av gode råd

legg igjen en kommentar »

Meg tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, meg hører styrke til. (Salomos ordspråk 8,14)

Vår Frue av gode råd, Genazzano

Den 6. februar 1887 kom, som lyn fra klar himmel, meddelelsen fra Propagandaministeriet i Rom til Luxemburg-presten Johannes Fallize.  Han var, til sin bestyrtelse, blitt utnevnt til apostolisk prefekt av Norge! Ingen hadde nevnt noe om dette på forhånd. Hans helse var så elendig at han ikke kunne fordøye noe uten å ta pepsin (som forøvrig inngikk i den opprinnelige oppskriften til Pepsi-Cola, derav navnet). Han ville bli nødt til å rive seg løs fra alt han hadde kjært, alt han hadde begynt på måtte han droppe uten å bli ferdig. Han måtte se for seg et protestantisk land, der han hverken kjente til språk eller skikk og bruk, og ikke ante noe som helst om religiøse og politiske forhold.

Sterkt preget skrev han til Rom at han ikke våget å følge dette kallet. Kardinalprefekt Simeoni svarte ham at han skulle komme til Rom, så fikk man finne ut av det. Der gjorde kardinalen ham kjent med de sørgelige forhold i den ennå ganske unge og uorganiserte misjon, og ba ham om å vie sin utprøvde erfaring til dette verk. Det var også viktig at den nye overhyrde kom fra et lite land som ikke stilte noen i skyggen, og sikkert ville hjelpe med prester og pengemidler. Denne samtalen viste tydelig at hans tidligere aktiviteter ikke hadde gått upåaktet hen i Rom, og gjort at man hadde utsett seg Fallize for dette ærefulle, men også vanskelige oppdrag.

Da Fallize fremdeles skalv for og nølte med å ta på seg ansvaret, sa den hellige far Leo XIII selv til ham, at han kunne ta en pilegrimsreise til det høyt skattede nådebilde av Vår Frue av gode råd i Genazzano. Hun ville gi ham råd. Presten adlød. Foran nådebildet i Genazzano knelte han, og bønnfalt Gudsmoderen å råde ham fra oppdraget. Men han reiste seg med en fast beslutning om å bringe dette vanskelige offer. Som takk for dette, og til sin stadige påminnelse, besluttet han der og da å sette dette nådebildet i sitt våpenskjold. Banneret under har siden båret hans motto: «Meum est consilium» — «Meg tilhører råd» — et ord fra Salomos ordspråk som Kirken har tilegnet Maria. Den hellige far gledet seg over dette så vellykkede råd, og velsignet Fallize. Allerede den 25. mars ble han utnevnt til apostolisk pronotar og pavelig husprelat, med tittel av monsignor.

I Rom fikk han nå lære om den religiøse situasjon i Norge, om hvilke metoder og midler han måtte ta i bruk. Cardinal Simeoni, kardinalprefekt for Propagandaen, avfeiet alle hans bekymringer om å være lite egnet, og gav Fallize all den informasjon han trengte. Formentlig ble han nå også introdusert til den norske baron Wedel Jarlsberg og danske frue, som begge hadde konvertert til den katolske tro i 1881 og siden bosatt seg i Den evige stad. Her ble han opplyst og styrket i sitt misjonsoppdrag av den store pave Leo XIII, verdens lærer, som sa:

 En dag, når disse skandinaviske land og folk, så intelligente og så handlekraftige, med hjerter så store som deres hav, vender tilbake til Kirkens favn, vil de bli Kirkens pryd og støtte.

Disse ord talte paven mens han la hånden på hodet til en knelende og skjelvende Fallize, ord som gjorde dypt og uutslettelig inntrykk på ham.

Den 17. mai 1887 kom monsignor Fallize, hans gamle mor og yngste søster Julie — som skulle bli hos ham som husholderske gjennom 48 år — til Kristiania. Dagen etter ble de tatt imot av katolikkene i Kristiania — to prester, noen ordenssøstre, omtrent 25 katolikker inkludert barn. Blant Norges snaut to millioner innbyggere var tre-fire hundre katolikker. Ørnen var landet. [1]

Johannes Olav Fallize - Meum est consilium

Som apostolisk vikar for Norge (og titularbiskop av Elusa siden 1892) viet han siden sognekirken i Porsgrunn til «Vår Frue, det gode råds mor» da den sto ferdig i 1899. Biskop Johannes Olav Fallize var medlem av den dominikanske tredje-orden, men når (og hvor) han ble det er ukjent.

Om ni dager, den 26. april, feirer vi Vår Frue av gode råd. Tid til en novene, om du står foran et vanskelig valg eller av annen grunn sårt trenger råd:

Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, forbarm deg over oss!
Herre, forbarm deg over oss!
Kristus, hør oss!
Kristus, bønnhør oss!

Gud Fader i himmelen, forbarm deg over oss!
Gud Sønn, verdens Frelser, forbarm deg over oss!
Gud Hellige Ånd, forbarm deg over oss!
Hellige Treenighet, én Gud, forbarm deg over oss!

Hellige Maria, be for oss.
Hellige Guds mor, be for oss.
Hellige jomfru over alle jomfruer, be for oss.

Du det gode råds mor, be for oss.
Du den himmelske Fars datter, be for oss.
Du Guds sønns mor, be for oss.
Du Den Hellige Ånds brud, be for oss.
Du Den Hellige Treenighets tempel, be for oss.
Du himmelens port, be for oss.
Du profetenes smykke, be for oss.
Du apostlenes rådgiver, be for oss.
Du martyrenes rådgiver, be for oss.
Du skriftefedrenes rådgiver, be for oss.
Du jomfruenes rådgiver, be for oss.
Du alle helliges rådgiver, be for oss.

Du de plagedes rådgiver, be for oss.
Du de sykes rådgiver, be for oss.
Du de fattiges rådgiver, be for oss.
Du som gir råd i alle farer, be for oss.
Du som gir råd i alle fristelser, be for oss.
Du de angrende synderes rådgiver, be for oss.
Du de døendes rådgiver, be for oss.

I alle våre anliggender og mangler, råd oss!
I all tvil og forvirring, råd oss!
I all sorg og motstand, råd oss!
I alle farer og ulykker, råd oss!
I alle våre bedrifter og arbeid, råd oss!
I alle våre behov, råd oss!
I kors og lidelse, råd oss!
I usikkerhet, råd oss!
I alle fristelser og snarer, råd oss!
I forfølgelser og baksnakkelser, råd oss!
I all urett vi utsettes for, råd oss!
I alle legemlige og sjelelige farer, råd oss!
I alle vårt livs omstendigheter, råd oss!
I vår dødsstund, råd oss!

Hellige Maria, det gode råds mor, råd oss!

Guds lam, som tar bort verdens synder,
skån oss, Herre!

Guds lam, som tar bort verdens synder,
bønnhør oss, Herre!

Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss, Herre!

I all vår angst og lidelse, hjelp oss med godt råd, hellige Jomfru Maria.

La oss be: Gud, alle gode og fullkomne gavers giver, gi oss som søker vår tilflukt hos Jomfru Maria, å få fra Hennes moderlige hånd råd og hjelp i alle våre mangler, angst og behov. Ved Kristus, din Sønn. Amen.

[1] Historien om monsignor (senere biskop) Fallize er basert på: Johannes Olav Fallize : ein bischöflicher Pionier des Skandinavischen Nordens / von Dr. Theol. Franz Baeumker. — (Pioniere der Weltmission ; 6). — Aachen : Xavierus Verlagsbuchhandlung, 1924.

[2] Litaniet er oversatt fra tsjekkisk etter: Litanie / [samlet av] Pavel Pankrác Křivý. — Olomouc : Matice cyrilometodějská, 2010.

Skrevet av Jordanus

17.04.2014 ved 15:45

Andakt til St. Olav

legg igjen en kommentar »

Den Oraison S. Olav som nevnes i Anton Taxts resept, er formentlig den som står skrevet på baksiden av papiret, med en annen håndskrift:

Rex Olavus gloriosus

I denne lille Olavs-andakten kjenner vi igjen hymnen Rex Olavus gloriosus brukt som antifon (hvis det da ikke finnes en egen antifon-variant?), og deretter kommunionsvers og kirkebønn hentet fra den tradisjonelle Olavsmessen. I klartekst:

Rex Olavus gloriosus,
Sanctus martyr Domini:
Agonis ta preciosus,
Dat honorem numini.
Spe constanti copiosus,
Offer tur certamini.

Lumen vitæ dat paganis,
Sulcat agros cordium:
Seminatur vitæ panis
In sulcis gentilium:
Extirpatis cunctis vanis
Spes crescit fidelium.

Omne malum aquilonis
Aufertur de medio:
Gentem duræ regionis
Molit prædicatio:
Trinum laudat in personis
Gentilis confessio.

Gloria et honor Deo
Usquequa que altissimo,
Una Patri. Filioque,
Inclyto Paraclito,
Cui laus est et potestas
Per æterna sæcula.

Amen.

Magna est gloria eius in salutari tuo,
gloriam et magnum decorem impones super eum.

Ora pro nobis Sancte Olave,
ut digni efficiamur promissionibus Christi.

Oremus:
Deus, qui es regum corona et martyrum victoria:
tribue nobis, quaesumus, beati Olavi regis et martyris tui
pia apud te experiri patrocinia,
ut per tuam, quam in eius passione glorificamus,
magnificentiam, coronam vitae diligentibus
te percipiamus repromissam.
Per Dominum nostrum Jesum Christum, Filium tuum,
qui tecum vivit et regnat in unitate Spiritus Sancti Deus.
Per omnia saecula saeculorum.
Amen.

På norsk blir det, slik hymnen er oversatt av Bernt Støylen (1858-1937); kirkebønnen er hentet fra Benedicamus Domino (1933):

Gud som gav kong Olav styrke
til det høge heiders kall
her å grunna Kristi kyrkje
som han vigsla ved sitt fall.
Deg vårt folk i alt sitt yrkje
minnast vel og tena skal.

Livsens ljos her nord du tende,
pløygde hjarte åkren vår.
Livsens såd til folket sende,
vent det voks fra år til år.
Harde tider av du vende,
kveikte kristenvon så klår.

Myrkheims redsler kvarv or landet,
fager folkelukka rann.
Kristi ord vår naud og vande
lindrar i det harde land.
Lov Gud Fader, Son og Ande,
kristne folk kring fjell og strand.

Amen.

Stor er hans ære ved din frelse;
ære og stor heder vil du gi ham, Herre.

La oss be:
Gud, du som er kongenes krone og martyrenes seier,
vi ber deg om å få erfare
den hellige konge og Martyr Olavs kjærlige forbønn hos deg,
så også vi ved din nådes rikdom
som ble så herlig åpenbart i hans martyrdød,
må oppnå den livets krone
som er lovet alle dem som elsker deg.
Ved vår Herre, Jesus Kristus, din Sønn,
som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet,
Gud fra evighet til evighet.
Amen.

Skrevet av Jordanus

16.08.2013 ved 17:00

Resept for helliggjørelse utskrevet til Anton Taxt

with 6 comments

For noen år siden skrev jeg at jeg hadde fått de franske tertiærers håndbok anno 1934 til jul, som blant annet inneholdt Maria-tidebønnene etter dominikansk ritus. Det jeg ikke la merke til da, var at det i boken var stukket inn mange fromme kort, slik det gjerne er med bønnebøker. Og en sammenbrettet lapp, noe som viste seg å være en «grønn resept» på daglig bønn!

Observans ca. anno 1939

På baksiden av et lite kort som også er stukket inn i boken, et fromt bilde av Notre-Dame du Très Saint Rosaire, står det skrevet med samme håndskrift som resepten:

Velsignet Julefest
i takknemlighet
Dominikanerne

til Anton
Oslo Julen 1939

Var så Anton Taxt (1922-2009) tertiær? Nei, intet som tyder på det – ingen nedtegnelser om eventuell ikledning og løfteavleggelse.

Han tjente messen trofast i St. Dominikus kirke fra 1935, og lot brødrene forstå at han tenkte å bli dominikaner som dem. I november 1941 hadde han til brødrenes skuffelse oppgitt den tanken, visstnok etter påtrykk fra biskop Mangers – som var av den mening at det ikke var meget behov for norske dominikanere, da Ordenen var sterk nok til å sende dyktige franske prester til Norge.

Etter krigen trådte unge Anton Taxt likevel inn og begynte i dominikanernes novisiat i Paris, men etter tre måneder var det slutt; han reiste siden til Rom og ble sekularprest.

Nå, siden han var interessert i å begynne et liv i daglig omvendelse og bønn, var det ikke unaturlig at han ble gitt den samme resept som tertiærene – iallfall en lignende resept, kanskje en litt forkortet eller skreddersydd versjon. Observansen utdyper det som gjaldt (og gjelder) for alle katolske legfolk, slik sogneprest Karl Kjelstrup skrev i det Nytestament han gav til Ingri Suleng (1899-1987) «til minde om den største dag i livet, da naadens høisommer tok sin begyndelse, Kristiania, 18. mars 1923″.

Den katolske kristens gyldne leveregel:

Ingen dag uten bøn.
Ingen søndag uten messe.
Ingen maaned uten skriftemaal og kommunion.

Av tidebønner ser vi morgenbønn (prim, før arbeidet, kl. 6 om morgenen) og aftenbønn (kompletorium, før man legger seg). Håndboken, beregnet på tertiærer, inneholder ikke det breviar som prestene ba, men De små tidebønner, Maria-offisiet. Den dominikanske tredje-ordens Regel av 1923 foreskrev ellers at tertiærene normalt skulle be alle tidebønnene, men man kunne slippe med mindre – man har jo en livssituasjon å ta hensyn til.

Den franske tertiær-håndboken gjengir offisiet med parallell latinsk og fransk tekst. Siden 1903 var det tillatt med privat resitasjon av offisiet på folkespråket (i desember 1906 ble det presisert at «privat» også omfattet grupper i lukket selskap), mens offentlig bønn stadig måtte være på latin – hvis man ville få den til bønnen bevilgede avlat. Og det ville man jo: det er mange som tror at avlat er frykt for egen straffedom, men for de fromme tertiærer dreier det seg i virkeligheten om barmhjertighetsgjerninger for sjelene i skjærsilden!

Resepten foreskriver videre:

  • Et kvarter meditasjon (Kristi efterfølgelse)
  • To timer taushet – pr dag
  • Rosenkrans

Hver dag også:

Videre (uklart om det er hver dag):

  • Lesning fra P. Riesterers vita om St. Olav

Og til slutt følgende for spesielle ukedager:

  • Korsveiandakt hver fredag
  • Lauretanske litani hver lørdag
  • Te Deum hver søndag

Bot – gode gjerninger og forsakelse – er også nødvendige elementer i det kristne liv; for unge Anton ble foreskrevet følgende:

  • Offer i de andres tjeneste
  • Offer ved bordet

Skrevet av Jordanus

14.08.2013 ved 20:46

Hellige fader Dominikus – kirkens lys

legg igjen en kommentar »

Dominikus’ gudmor så en sterkt lysende stjerne dale ned fra himmelen og sette seg på hans panne, da hun holdt ham ved døpefonten. Salige Cecilia Caesarini (ca. 1200-1290), som var den første i San Sisto som mottok drakten fra St. Dominikus’ hender, fortalte på sine gamle dager til brødrene og søstrene at «fra hans panne og mellom øyenbrynene skinte det frem et strålende lys, som beveget alle til å hedre og elske ham.»

Lumen Ecclesiae

O, Kirkens lys, hellige fader Dominikus, Sannhetens lærer,
be for oss, dine barn,
som ennå går på pilgrimsvei mot troens mål.
Hellige fader, du nådens forkynner,
når vi tviler på Guds nåde, kom oss til hjelp.
Tålmodighetens lærer, hjelp oss å vise veien til Gud.
Før oss faderlig,
dag for dag inntil vårt livs ende,
og i vår dødstime foren oss med de salige til evig tid.

Denne statuen av St. Dominikus (foto: fr. Lawrence Lew, O.P.) står hos dominikanerne i Blackfriars, Oxford, og ble hugget av den dominikanske tertiær Eric Gill (1882-1940). Stjernen på St. Dominikus’ panne skal ha inspirert J. R. R. Tolkien – som gikk til messe her på hverdager – til å la en annen bære den:

Men foran dem alle gikk Aragorn med Vestens flamme, Andúril, tent som en ny ild, Narsil smidd på ny og like dødbringende som før; og på pannen hans var Elendils stjerne.

O Lumen

O Kirkens lys, sannhetens lærer, tålmodighetens rose, kyskhetens elfenben. Med visdommens vann har du overøst oss; Nådens forkynner, forén oss med de salige.
℣. Be for oss, hellige Far Dominikus,
℟. at vi må bli verdige til Kristi løfter!

La oss be:
Vi ber deg, allmektige Gud: Unn oss at vi som tynges av våre synders vekt, må reises opp på forbønn av din salige bekjenner, vår far, Dominikus. Ved Kristus, vår Herre.
℟. Amen.

Skrevet av Jordanus

07.08.2013 ved 18:00

Publisert i Helgener

Broder Aloysius: Oluf Bohn (1927-2013)

legg igjen en kommentar »

Idag kom meldingen om at den aller siste (tror jeg) av de gamle tertiærene i Danmark er gått bort. Oluf Bohn sov stille inn mandag 3. juni 2013. Begravelsen vil foregå i Katolsk Vor Frue Kirke i Aarhus, lørdag 8. juni kl 13.

Oluf Bohn

Oluf August Bohn rakk å leve et langt liv som dominikansk tertiær (legdominikaner) – hele 65 år! For et par år siden spurte jeg ham ut om hvordan de møttes dengang, og om han husket noen navn. Det følgende er sammensatt av hans svar på mine spørsmål:

Jeg blev optaget i 3. orden i 1948. Da jeg blev tertiar, fik jeg – og andre på den tid – et ordensnavn og mit var Aloysius, men det gik af mode siden hen. Men i øvrigt fortrød jeg navnet og det blev aldrig «brugt».

Vores aktiviteter var følgende: vi mødtes en gang om måneden hos fru Rønnow med pater Braun som leder. Her bad vi Vesper og præsten sagde nogle opbyggelige ord. To gange omåret kom pater Zoetmulder til København. Her fejrede vi messen, han prædikede, og så havde vi medbragt frokost. Zoetmulder holdt en opbyggelig tale, men hverken til den ene slags møder eller den anden taltes der om apostolat eller lignende.

Desværre kan jeg ikke hjælpe dig ret meget for jeg har ikke kendt så mange tertiarer og slet ikke deres årstal. Men nogen er der i min hukommelse:

H. D. T. Kjærulf,  i lang tid redaktør af Katolsk Ugeblad.
Preben Fransen.
Rigmor Holt.
Højris (dommer i Esbjerg).
Ellen Nielsen.

Tertiarerne skulle bede det lille officium hver dag. En gang om måneden i vinterhalvåret mødtes man i København hvor pater Braun (monfortaner) kom, og så bad vi komplet og han holdt en lille prædiken. I øvrigt kom pater Zoetmulder op to gange om året, hvor vi fejrede eukaristien og bad vesper. Der blev også udsendt et blad med helgen beretninger.

Officiet var indeholdt i et breviar med latin og dansk tekst, ligesom messebogen. Jeg selv har bedt det på latin af og til, men da jeg fik et eksemplar af Officium Romanum bad jeg det naturligvis på latin. Men jeg tror ikke, at de fleste kunne latin, så de har bedt på dansk.

Breviaret indeholdt også en række dominikanske bønner især Thomas af Aquin og mange andre. Jeg selv byttede Mariaofficiet med det romerske breviar. I en lang årrække bad jeg rosenkransen og mediterede. Nu skifter jeg mellem rosenkrans og det dominikanske komplet, som dominikanerne udgav i 1954.

I 1954 måtte jeg flytte til Esbjerg og mistede faktisk kontakten med lægdominikanerne i København. Dommeren i Esbjerg, Højris, var også tertiar, men vi var så forskellige, at nogen rigtig kontakt var ret umulig. Så kom skiftet, hvor Zoetmulder rejste og [pater Pierre] Grégoire [1908-1997, kom til Danmark 1953] kom til. Jeg havde personlig kontakt med dominikanerne og Grégoire bad mig nogle gange om at tale ved katolske arrangementer. Grégoire holdt møder med tertiarene i København og iden sidste periode af hans liv kom han til Århus og «samlede» tertiarer fra Jylland.

Vi brugte håndbogen [St. Dominikus’ Tredie Orden : Haandbog for Tertiarer i Danmark og Norge] til vore regelmæssige møder, hvor det ofte var en monfortaner, der ledede mødet og søgte at sige noget godt.

Olaf var en kjent skikkelse i det katolske Danmark – som medlem i forskjellige råd, som foredragsholder, og som forfatter av en rekke artikler og bøker. Bildet over er sakset fra baksiden av hans bok «Nybrud i den katolske kirke» fra 1978.

Herre, gi ham den evige hvile, og la det evige lys skinne for ham.

Skrevet av Jordanus

05.06.2013 ved 19:14

Magnificat – Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth

legg igjen en kommentar »

I 1970 ble festen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth (visitatio) flyttet fra 2. juli til 31. mai, samtidig som festen for Jomfru Marias dronningverdighet ble flyttet fra 31. mai til 22. august, og festen for Jomfru Marias rene hjerte ble flyttet fra 22. august til lørdag etter Jesu hjertefest.

Jomfru Marias lovsang – Magnificat – synges hver kveld etter vesper. Her følger hundre års forskjellige katolske oversettelser:

visitatio

I de dager gav Maria seg av sted og skyndte seg op i fjellet til en by i Juda. Og hun gikk inn i huset til Sakarias og hilste på Elisabeth. Og det hendte at med det samme Elisabeth hørte Marias hilsen, hoppet barnet i hennes liv, og Elisabeth blev fylt med den Hellige Ånd. Og hun ropte med høi røst og sa: «Velsignet er du blandt kvinnene, og velsignet er ditt livs frukt. Og hvorledes kan dette times meg at min Herres mor kommer til meg? For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, hoppet barnet av glede i mitt liv. Og salig er du som trodde, for det Herren har sagt deg, skal opfylles.»

Og Maria sa:

Jesu Kristi hellige evangelium ifølge Lukas (1902)

Min sjæl ophøier Herren,
og min aand fryder sig i Gud, min frelser,
fordi Han har seet til sin tjenerindes ringhed:
Thi se, fra nu af skal alle slegter prise mig salig.
Thi Han, som er mægtig,
har gjort store ting mod mig,
og helligt er hans navn,
og fra hans barmhjertighed hviler fra slegt til slegt
over dem, som frygter Ham.
Storverk øver Han med sin arm:
Han henveirer dem, som er hovmodige i sit hjertes tanker.
De mægtige nedstyrter Han fra tronen
og ophøier de ringe.
De hungrige mætter Han med gode gaver
og viser de rige tomhændede bort.
Han antager sig sin tjener Israel
og kommer sin barmhjertighed ihu,
saaledes som Han har talt til vore fædre,
til Abraham og hans afkom evindelig.

Jesu Kristi hellige evangelium efter Lukas (1938)

Min sjel høilover Herren,
og min ånd gleder seg i Gud, min frelser,
fordi Han har sett til sin ringe tjenestekvinne.
For se, fra nu av skal alle slekter prise meg salig.
For stort er det den Mektige har gjort mot meg,
og hellig er hans navn.
Og hans miskunn går fra ætt til ætt
over dem som frykter Ham.
Storverk gjorde hans arm.
Han spredde dem som huste hovmodstanker i sitt hjerte.
De mektige støtte Han fra høisetet
og løftet op de ringe.
Hungrige mettet Han med gaver
og rikfolk sendte Han tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
for å komme sin miskunn i hu, -
som han hadde talt til våre fedre -
mot Abraham og hans ætt til evig tid.

Bønnebok for katolske kristne (1944)

Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjener;
se, fra no av skal alle slekter prise meg salig.
For han har gjort store ting mot meg, Han den mektige,
og hellig er hans navn.
Og hans miskunn er fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.
Han gjorde veldig verk med sin arm.
Han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke.
Han støtte stormenn fra deres høyseter
og opphøyde de små.
De sultne mettet han med gode gaver,
og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
da han kom sin miskunn i hug,
slik han talte til våre fedre,
Abraham og hans ætt til evig tid.

Evangeliet ifølge Lukas (1968)

Min sjel forkynner Herrens storhet,
og mitt hjerte jubler i Gud, min frelser.
For han har sett til sin ringe tjenerinne,
og fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg -
hellig er hans navn -
og hans miskunn mot dem som frykter ham
varer fra slekt til slekt.
Storverk har han gjort med sin arm,
spredt de hovmodige for alle vinder.
De mektige har han støtt ned fra tronen,
og opphøyet de ringe.
De sultne har han mettet med goder,
og sendt tomhendte fra seg de rike.
Han har tatt seg av Israel, sin tjener,
tro mot sitt løfte om miskunn :
Det som han gav våre fedre,
Abraham og hans ætt, for evig tid.

Norske tidebønner (1982)

Min sjel lovpriser Herren,
min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.
For han så til sin ringe tjenerinne,
fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Han, den mektige, har gjort store ting mot meg.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn hviler fra slekt til slekt
over dem som frykter ham.
Storverk øvde han med sine armers kraft,
han spredte dem som huset hovmodstanker.
Stormenn støtte han fra tronen,
og han opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og glemte ikke sin miskunn.
Den han hadde lovet våre fedre:
Evig miskunn mot Abraham og hans ætt.

Tidebønnene (1999-2006)

Min sjel opphøyer Herren,
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
han som har sett til sin ringe tjenerinne.
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Store ting har han gjort mot meg, han den mektige.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt
mot dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm,
han spredte dem som gikk med hovmotstanker.
Han støtte herskere ned fra tronen
og opphøyet de ringe.
Sultne mettet han med gode gaver,
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
for han kom ihu sin miskunn.
Slik han hadde lovet våre fedre:
Abraham og hans ætt til evig tid.

(For deg som vil friske opp bibelkunnskapene – her kan du høre noen irske barn gjenfortelle hva som skjedde fra 25. mars til 25. juni i det Herrens år.)

Skrevet av Jordanus

31.05.2013 ved 20:06

Publisert i Diverse bønner, Skriften

Gamle sanger om igjen – Exsultet

legg igjen en kommentar »

For meg er påskevigilien først og fremst en sang – påskelovsangen, Exsultet. Fordi jeg har fått lov til å synge den under påskevigilien – og det er noe helt spesielt å sette seg inn i den, øve på den dominikanske melodien, oppleve den. Vanligvis skal den synges av en prest eller diakon, men de har jo ikke alltid sangstemme – så ble jeg bedt om å gjøre det. Ikke bare én, men tre ganger – to påskevigilier på norsk, én på latin. Det er en utfordring å synge exsultet – ikke fordi den er spesielt vanskelig å synge, men fordi… den må synges fra hjertet, den trenger seg inn i hjertet.

i-sannhet-salige-natt

Nu fryd deg, du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier.
Må også jorden lysende i den evige konges klarhet
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket, som omslutter verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys.
Mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.

℣. Herren være med dere.
℟. Og med din ånd.
℣. Løft deres hjerter.
℟. Vi har løftet våre hjerter til Herren.
℣. La oss takke Herren, vår Gud.
℟. Det er verdig og rett.

I sannhet, verdig og rett det er,
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod
utslettet han fortidens synd.

Ja, dette er påskefesten,
da det sanne lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.
Dette er den natt
da du i fordums tid
førte våre fedre, Israels barn,
ut av Egyptens land,
og bragte dem tørrskodde over det Røde hav.

Ja, dette er den natt,
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen,
som løser alle hernede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake,
og skjenker dem del i din hellighet.

Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende steg opp
fra de døde.

Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss!
Uten mål eller grense
er din kjærlighets miskunn:
for å løskjøpe trellen, prisgav du sønnen!
Sannelig, nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å salige synd,
som vant oss så stor en gjenløser!

For denne natt driver med hellig makt ondskap på flukt,
renser for synd,
gjenreiser den falnes uskyld,
og gir de sørgende gleden tilbake.
I sannhet, salige natt,
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.

Hellige Far!
Ved nåden du skjenker oss i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke
høytidelig frembærer ved dine tjeneres hender.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys, viet til den ære,
brenne videre uten opphør,
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt,
og blander seg med himmelens lys.
Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn,
som er stått opp fra de døde,
og i sin klarhet lyser for menneskeslekten.

Han som lever og råder fra evighet til evighet.
Amen.

(Fra upublisert manuskript.)

Skrevet av Jordanus

30.03.2013 ved 18:39

Publisert i Diverse bønner

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 364 andre følgere